Tomten er lokalisert ved en høyde med utsikt over det store landskapsrommet og fjernereliggende åser – Brunkollen og Gariaushøgda. Eksisterende vegetasjon i form av løv - og nåletrær preger de nære omgivelser. Overordnete landskapstrekk er søkt underbygget ved at bebyggelsen er trukket noe ned fra selve høyden. Bebyggelsen er lagt i tomtens vestvendte skråning der det fallende terrenget integreres og trekkes inn i bebyggelsens to plan.
Bygningskomplekset består av en komposisjon av to hovedvolumer. Det ene er et langt, stringent volum, som med sin statiske form fanger opp terrengets fall og danner bebyggelsens rygg. Den smale bygningskroppen har referanse til omkringliggende bebyggelse, samtidig som den er en naturlig konsekvens av bebyggelse i fallende terreng ved at man derved får få mørke arealer. Volumets statiske form underbygges av takvinkel og materialvalg, nemlig flatt tak og yttervegger av pusset lettbetong.
Bygningskompleksets andre hovedvolum består av et halvsirkelformet volum som hviler på et naturlig platå i terrenget. Takvinkelen underbygger volumets henvendelse. Samtidig tydeliggjøres byggets forankring i terrenget.
Et lett mellomvolum i glass forbinder de to hovedvolumene. På plan to knyttes de to hovedvolumene sammen via en bro. Denne antyder bevegelsen over kollen, mot øst, hvor det også åpnes for en storslagen utsikt mot Holmenkollen og Tryvann.
De åpne og lette fasadene i tre og glass åpner mot utsikt over det store landskapsrommet mot vest og trekker inn kveldssolen mellom trestammene.
Adkomsten til bygget skjer via gangveier fra parkeringsplass og golfbane. Det er anlagt en vei med vendehammer opp til bygget som først og fremst nyttes til avlevering.
